Nyrealismen

Vi har den siste tiden i norsktimene, lest romanutdrag av kjente norske forfattere fra første halvdel av det 20. århundret. Tekstene vi har lest blir ofte betegnet som nyrealistiske. Nyrealismen står sterkest i litteraturen fra omtrent 1900-1920.

Forfatterne og samfunnet var sterkt preget en stadig økonomisk vekst, urbanisering, industrialisering og økende arbeiderklasse. Samfunnsendringen gjorde at nyrealismen både tok opp tema fra realismen og naturalismen, men også fikk nye kjennetegn. Herunder finner man dikternes oppmerksomhet rundt det å skrive om selvrealisering uansett miljø, enkeltmenneskets etiske ansvar, en mer nyansert miljø- og personskildring, samt å beskrive de nye eller lavere samfunnsklassene.

Olav Duun, norsk forfatter.

I de aller fleste tekstene vi har lest, blir arbeiderklassen og underklassen beskrevet. I Johan Falkebergets Gnisten frå helvete er handlingen satt rundt gruvearbeidere. I Langarane av Kristofer Uppdal er hovedpersonene rallere, anleggsarbeidere. Slike miljøer ble veldig sjeldent beskrevet før nyrealismen.



Det etiske ansvaret som enkeltpersoner har, kommer sterkt til uttrykk i Sommarkvelden av Olav Duun. Her må kvinnen i historien gi opp sitt eget barn til en annen familie, fordi hennes nye mann ikke vil ha noe med stebarnet å gjøre. Moren føler seg mer eller mindre tvunget, men føler et sterkt ubehag og får svært dårlig samvittighet. I denne teksten kommer også dialekten i dialogene frem, som var et tegn på et mer lokalt og nyansert miljø.

Personlig synes jeg tekstene i denne perioden er mer interessante enn i tidligere litteraturepoker. Innholdet er mer konkret og forståelig enn de romantiske tekstene, men innholder likevel sterke følelser, tanker og skildringer. Det jeg mislikte mest med tekstene var at de likevel er vanskelig å lese, på grunn av det gamle språket. Det er veldig mange gamle og spesielle ord, som man må forstå før man får med seg sammenhengen. Dermed blir lesingen tung og kanskje litt mindre motiverende. Likevel er innholdet sterkt og veldig godt.

Bildekilde:

http://img.nrk.no/img/505415.jpeg

Skjønnlitterært program

 I det siste har norskklassen arbeidet med et norskprosjekt, hvor vi skal sette sammen og deretter fremføre et skjønnlitterært program. Dette er et mål i læreplanen. Generelt sett har jeg et ganske magert forhold til skjønnlitteratur.  Av de få skjønnlitterære tekstene jeg faktisk har lest, har jeg blitt mer eller mindre tvunget av skolen å lese. Jeg har på ingen måte et dårlig forhold til å lese, men andres oppdiktede historier har aldri fanget min interesse, i alle fall ikke i noen stor grad.   

Jon Fosse

 Til vanlig leser jeg frivillig mye faglitteratur. Blant annet leser jeg mye nettaviser, samt populærvitenskap og populærteknologimagasiner. Når det kommer til skjønnlitteratur, liker jeg mye bedre å dikte egne historier, enn å lese andres. Om jeg skal velge en sjanger jeg liker best, både å lese og skrive, er det noveller. Enkelheten, at alt innholdet er av betydning, samt at noveller ofte er tankevekkende, gjør at novellesjangeren er mest spennende for meg.

Jeg og min gruppe har arbeidet med Jon Fosse, og lagt særlig vekt på hans arbeid innenfor drama. I starten var vi veldig usikker på hva vi ville arbeide med, men hadde veldig lyst til å filmatisere eller dramatisere en forfatters verk. Dermed var det svært naturlig å velge en norsk forfatter, og blant de mest kjente dramatikerne i nyere norsk historie, er nemlig Jon Fosse.

Med vår filmatiserte versjon av Natta syng sine songar håper vi å gi klassen bedre innsikt i norsk dramatikk, og kanskje skape en større interesse for Jon Fosse og hans verk.  I tillegg kan muligens vår dramatisering føre til økt interesse for drama generelt.

Bilder: 

http://media.aftenposten.no/archive/00906/_fossse_Br_d_jpg_906175f.jpg

Tanker om retorikk

Etter noen uker med retorikk som tema for norskundervisningen, skal vi nå skrive om hva vi mener om retorikken. Med retorikk i skoleundervisningen, får elevene god innsikt i hvordan muntlig og skriftlig tekst kan påvirke mennesker. Man får spesielt god innsikt i hvilke metoder man kan bruke for å overbevise og overtale. Nå inntar reklamebransjen større og større deler av hverdagslivet, for eksempel finner vi mer reklame på mobil og internett. Ved å bevisstgjøre oss selv på retoriske virkemiddel og om hvordan reklamebransjen påvirker oss, får vi større forståelse og bedre ”forsvar” mot reklame.

Barack Obama er en tydelig retoriker.

Ved å bevisstgjøre oss selv, om hvordan vi bruker og kan bruke retoriske virkemiddel, kan vi elever også forbedre oss faglig på skolen. Da tenker jeg spesielt på muntlige fag, hvor det stadig kreves at man skal klare å overbevise med fremføringer og muntlige appeller. Slike kunnskaper kommer godt med også videre i studier og arbeid. Man kan blant annet bli flinkere til å klage over en karakter, som man er misfornøyd med. Foruten det kan man også gjøre det bedre på jobbintervjuer, hvor man skal overbevise en fremtidig arbeidstaker, om hvorfor akkurat du skal få jobben.

Om man har lyst på politisk makt, enten ved elevrådet eller ved stortinget, er også kunsten om å overtale andre mennesker spesielt viktig. Vi ser at retoriske virkemidler har utrolig stor betydning. De aller største lederne har brukt retorikk bevisst og ubevisst. Av noen av de beste eksemplene på retorisk bruk finner vi Barack Obama og Adolf Hitler. Siden retorikk er et såpass kraftig ”våpen” og har så stor gjennomslagskraft, kan den også bli misbrukt, som vi har sett blant annet av Hitler.

For å avslutte, vil jeg si at det er flott at retorikken har fått større plass i undervisningen de siste årene. Retorikken, kunsten å overtale andre, er viktig i de fleste samfunnsdelene, på personlige og mer upersonlige plan. Det viktigste retorikken kan gi oss innsikt i, vil jeg si er en innsikt i hvordan ord og uttrykk påvirker mennesker.

Bilde:
http://www.jewsonfirst.org/images/obama8.jpg