I en norsktime leste vi essayet "Det høgre skulevesen", fra 1859, av Aasmund Olavsson Vinje. Her forteller Vinje om sitt syn på lærdom og kunnskap. Det virker som han mener at det er den kunnskap og lærdom man får gjennom erfaringer og egen tenking, og ikke den kunnskap man får via andre, som er verdifull. Vinje gir også uttrykk for at boklærde, de som går på skolen, kan få for mye kunnskap. Dette mener han kan være direkte farlig, og at kunnskap får man best inn litt etter litt, og ikke i store mengder. Vinje nevner også at en som har jobbet hele livet, og ikke har hatt noe utdanning, kan bli mye smartere enn den personen som har gått på skole.
 |
| Illustrasjon av Aasmund Olavsson Vinje |
I det første avsnittet sier Vinje at folk leser for mye, og tenker for lite. Det er faktisk utrolig hvordan denne linjen passer inn i vår samtid. Skolen den dag i dag, da spesielt høyere skole, er det nemlig pugging og lesing som gjelder. Om man skal nå langt og få den utdanningen man vil ha, gjelder det å få gode karakterer, men ikke nødvendigvis vite noe om det man egentlig har lest. Med andre ord, elever i dagens skole tenker for lite på egenhånd, og glemmer det de har lest, rett etter prøvene som omhandler det leste. Om man får eksamen i dette faget, er det skippertak og sprenglesning. Men når eksamen er bestått forsvinner mesteparten av kunnskapen. Dette er skolevesenet og samfunnets feil, og ikke individene som går på skolen. Dette var nødvendigvis ikke hva Vinje egentlig mente, men hans ord passer perfekt inn i den konteksten. At Vinje mener at lærdom man får via lærere og skole er farlig, er jeg direkte uenig i, men at den beste kunnskapen er den man finner selv og klarer å tenke ut selv, er jeg fullstendig enig i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar