Ekteskap

I norsktimene har vi lest flere tekster, der et sentralt tema er ekteskapet. August Strindberg er en som ofte tok opp tema som familien og kjønnslivet. I forordet til Giftas I og Giftas II, hevder Strindberg at det er verre om kvinnen er utro enn mannen, og at Nora er egoistisk som bryter ekteskapet med Helmer i et dukkehjem.

Strindberg mente at utroskapen var verre for kvinner, siden kvinnen alltid vet hun er moren til barnet, og kan lure en mann til å oppdra en annens manns barn. En mann derimot kan ikke lure kvinnen på samme måte. Dette skjer nok fortsatt den dag i dag, at flere uvitende menn oppdrar andres barn som sine egne. Likevel er det fryktelig urettferdig ovenfor kvinnen, å si at det er bedre for menn å være utro. På den måten får menn mindre dårlig samvittighet, og blir ikke hindret til utroskap å like stor grad. I dagens samfunn vil man nok si at det er like gale for kvinner og menn å være utro, og slik burde det også være.

Jeg er derimot ganske enig med Strindberg, som mener det er egoistsk for Nora å bryte ekteskapet med Helmer. Men ikke av den grunn, at hun skiller seg fra hennes mann, men fordi hun vil forlate sine barn. Nora virker svært ulykkelig, og mener hun ikke vet nok om seg selv, samt alt annet i verden. Derfor mener Nora at hun må ut av ekteskapet, for å finne seg selv. Dette er nok svært forståelig, men for oss i det postindustrielle samfunnet, er det veldig lett å kritisere Nora, siden hun også må forlate barna sine. For ikke mange år siden, var skillet mellom rettighetene og rollene til kvinner og menn mye større. "Målet" for en kvinne var å gifte seg og stifte en familie, ofte så raskt som mulig. På den måten hadde kvinnen sikret seg en god fremtid, der mannen skulle forsørge familien. Dermed må vi også ta til betraktning at samfunnet i tiden Nora ville ha levd, også bør kritiseres. I nåtiden ville man sikkert nevnt at Nora burde funnet seg selv før hun stiftet en familie. Mest sannsynlig hadde hun ikke mulighet til dette, på grunn av samfunnets tilstand.

I dagens samfunn hender det ofte at vi ser ekteskap blir brutt, og at barn må lide under skilsmisser. At forelder skiller seg, vil jeg si er svært egoistisk ovenfor barna. Men om ekteskapet, eller samboerskapet, er så dårlig at det likevel har utrolig dårlig påvirkning på barna, er nok et brudd det beste. Ofte ser man at skilsmisser er ganske naturlige og rolige, og ikke like dramatiske som man kanskje ser for seg. Dermed kan også skilsmisser være for familiens beste. Likevel bør man tenke seg godt om før man stifter en familie, spesielt siden vi har større mulighet til å vente i dagens samfunn.

Til slutt skulle vi skrive litt om ekteskapet. Ekteskapet er per definisjon, en pakt om at to personer skal holde sammen for resten av livet. Opprinnelig var ekteskapet en religiøs pakt, men har i senere tid også blitt en juridisk pakt. I realiteten er i grunn ekteskapet bare en institusjon, som skal forhindre polygami, samt redsel for samlivsbrudd. Noen av grunnene til at ekteskapet har fått mindre betydning i nyere tid, er nok på grunn av sekulariseringen av samfunnet. Ekteskapet er jo egentlig en religiøs pakt, og det er færre og færre som har stor tro på det religiøse. Personer i samfunnet, spesielt kvinner, er blitt mye mer selvstendige, og er ikke avhengige av en samlivspakt med en annen person, spesielt ikke på det økonomiske plan. Redselen for skilsmisser, gjør nok også sin del i å forhindre ekteskap. For flesteparten er nok et samboerskap mye enklere å inngå, og kanskje en mer naturlig siviltilstand. Likevel ser kanskje de fleste som ekteskapet som den høyeste måten for kjærlighetserklæring.

For min del syns jeg ekteskapet burde være en religiøs institusjon. I dag kan alle gifte seg, religiøst eller borgerlig. Dette blir i mine øyner feil, siden ekteskap er noe religiøst. Et ekteskap er verken naturlig, eller nødvendig, men heller en erklæring, en religiøs kjærlighetserklæring. Men inntil samboerskap og ekteskap ikke er likestilt, er borgerlige ekteskap og partnerskap nødvendige. Det er mange i samboerskap som ikke vet at man ikke automatisk får foreldreansvar for et felles barn, om samboeren dør. Samboerskap gir heller ikke de samme juridiske rettighetene, eller den økonomiske sikkerheten, som et ekteskap gjør.

Jeg mener at ekteskap og samboerskap ikke er nødvendige, men de er svært nyttige og gir en sikkerhet for parforhold, også nå i det postmoderne samfunnet.


Bilder:
http://cdn.sheknows.com/articles/just-married-sign-on-limo.jpg